Rettshjelpssatsen

Denne siden er under arbeid. Teksten under ble utarbeidet før regjeringens moderate økning i rettshjelpssatsen etter budsjettforliket med Sosialistisk Venstreparti. Oppdaterte sider kommer snart.

Rettshjelpssatsen, også kalt den offentlige salærsatsen, er den satsen som gis til advokater som tar oppdrag for rettshjelpsmottagere, eller parter i straffesaker.

Rettshjelpssatsen har blitt svekket

Regjeringen har i sitt statsbudsjett foreslått å øke rettshjelpssatsen noe. Den foreslåtte økningen på 2% er lavere enn inflasjonen inneværende år, og forslaget vil dermed nok en gang innebære en svekkelse av rettshjelpssatsen.

SSB anslår at inflasjonen i 2021 vil være 3,3 %, det vil si at økningen i rettshjelpssatsen ikke veier opp for den generelle prisveksten i samfunnet vi har sett i år, men at den foreslåtte «økningen» i rettshjelpssatsen snarere innebærer en realnedgang på 1,1 % fra 1. januar 2021 til 1. januar 2022 1Regjeringen kaller økningen for en «prisjustering», fordi de øker satsen tilsvarende forventet inflasjon i 2022. Siden satsen gjelder fra første januar 2022 mener vi inflasjonen i 2021 er et mer relevant sammenligningsgrunnlag enn forventet inflasjon i 2022. Uavhengig av dette er det viktige ikke forholdet mellom inflasjon og satsen i ett enkelt år, men utviklingen over tid. Satsen har opplevd en realnedgang på fem prosent fra 2014 uavhengig av hvordan man regner på det. Grafen over bruker gjennomsnittlig inflasjon gjeldende år for å justere rettshjelpssatsen, i tråd med regjeringens praksis. Her gir den høye inflasjonen i 2021 utslag i en realnedgang fra 2020 til 2021, snarere enn fra 2021 til 2022. . Siden 2014 vil rettshjelpssatsen da ha opplevd en realnedgang på hele fem prosent.

Kostnadene har økt

Det er derimot lite relevant å sammenligne rettshjelpssatsen med inflasjonen alene. De siste 20 årene sett under ett har satsen økt omtrent i takt med inflasjonen, men kostnadene ved å drive advokatvirksomhet har økt nesten dobbelt så mye.

En stor andel av kostnaden forbundet med advokattjenester er lønnen til advokaten som leverer tjenestene. Siden svært mange advokater er selvstendig næringsdrivende er det mulig å fortsette å tilby advokattjenester til klientene selv om kostnadene i markedet øker raskere enn prisen, dette kan advokatene løse ved å utbetale en lønn til seg selv som er lavere enn markedsprisen. Advokater som jobber mye på rettshjelpssatsen har dermed opplevd en reell svekkelse av sin avlønning, samtidig som andre advokater og folk flest har opplevd en kraftig økning av sin kjøpekraft. Mange advokatkontor tar dessuten flere saker med egenbetalende klienter, enn på rettshjelpssatsen. Siden egenbetalende klienter betaler en høyere pris enn rettshjelpssatsen velger mange advokatkontor slik å subsidiere arbeidet på rettshjelpssatsen med sine andre inntekter.

Arbeidskraftkostnadene i sektoren «faglig, vitenskapelig og teknisk tjenesteyting», altså kostnadene ved å ha en person ansatt i sektoren hvor advokater inngår, har ifølge SSB økt omtrent på nivå med gjennomsnittslønnen i landet siden 2001, nemlig med 107 prosent. Rettshjelpssatsen har økt med 52 prosent over samme tidsperiode. Også kostnadene forbundet med kontorleie og IKT-tjenester har økt mer enn inflasjonen over perioden, men disse utgjør en mindre andel av advokatenes kostnader. Alt i alt har kostnadene ved å tilby en time rettshjelp økt nesten dobbelt så mye som inntektene for en time rettshjelp.

Kilder og figurforklaringer

Arbeidskraftkostnader i sektoren er fra SSB tabell 07251, for sektoren «Fagleg, vitskapleg og teknisk tenesteyting», inflasjon er fra SSB tabell 12880, husleie er fra SSB tabell 03013. Totale kostnader er en basert på et vektet snitt av arbeidskraft, husleie og inflasjon. Arbeidskraft er antatt å utgjøre 65% av kostnadene, husleie 13%, og øvrige kostnader 22%. Fordelingen er basert på Advokatforeningens bransjeundersøkelse 2021 (se driftskostnader per time).

Rettshjelpssatsen er lavere enn sammenlignbare størrelser

Rettshjelpssatsen er som kjent den timesatsen som gis til advokater som tar oppdrag for klienter i straffesaker og rettshjelpssaker. Klientene i disse sakene er ofte blant samfunnets svakeste, og deres motpart er som regel det offentlige eller private som betaler egen advokat. Både det offentlige og private klienter betaler sine advokater et langt høyere salær enn rettshjelpssatsen. Regjeringsadvokaten har en estimert[1] timespris på 1580 kroner, advokater innleid for å representere det offentlige tar en timespris på i overkant av 1600 kroner, og private klienter betaler i snitt over 1700 kroner timen til sin advokat.

Advokater som jobber mye på rettshjelpssatsen tjener langt bedre på sine private klienter, enn på rettshjelpsklientene. Advokater med over 50% omsetning på rettshjelpssats fikk i snitt nesten 1600 kroner timen fra andre private klienter i 2020. Satt opp mot en salærsats på 1060 kroner samme år, er det ikke overraskende at nesten halvparten av advokatene ønsker å ta færre saker på rettshjelpssatsen enn de gjør i dag (se figur 8). Advokater som jobber mye på rettshjelpssatsen er i snitt langt mindre erfarne enn advokater som tar færre slike oppdrag (se figur 9), noe som kan forklare hvorfor disse advokatene også kan ta en høyere timespris til private klienter (se figur 5).

I forhold til våre naboland er rettshjelpssatsen i Norge svært lav. Satsene er derimot ikke direkte sammenlignbare. I Sverige er det dobbel takst for arbeid før klokken 07:00 og etter klokken 1800, samt i helger og helligdager, noe slikt tillegg finnes ikke i Norge. I Danmark godtgjøres mange type oppdrag med en fastpris, tilsvarende den norske stykkprisordningen, med unntak av at prisen er oppgitt i kroner og ikke i timer. Rettshjelpssatsen brukes dermed i Danmark mest i forbindelse med oppdrag som har krevd mer tid enn den som er medberegnet i «stykkprisen». Det danske systemet har også kvelds- og helligdagstillegg for enkelte oppdrag.


[1] Regjeringsadvokaten selger ikke sine tjenester, «prisen» er derfor her estimert ved kostnadene ved driften fordelt på antall advokatårsverk. Det er antatt en faktureringsgrad på 100 prosent. Som alle andre advokater er det derimot rimelig å anta at advokater ved regjeringsadvokaten ikke bruker all sin tid på konkrete saker, slik sett vil den estimerte prisen være et minimum, og «prisen» vil realiteten ligge noe høyere.

Rettshjelpsadvokater kutter kostnader

Advokater som tar mye oppdrag på rettshjelpssatsen, driver per i dag langt billigere enn andre advokater. Tall fra advokatforeningens bransjeundersøkelse og Brønnøysundregistrene viser at advokatvirksomheter med én advokat som driver på rettshjelpssats i snitt hadde en driftskostnad per time (utenom lønn) på 379 kroner i 2020. De som ikke drev med saker på rettshjelpssatsen hadde en driftskostnad på 573 kroner per time. Blant de som drev med saker på rettshjelpssatsen er det en tydelig tendens at de med høyest andel saker på rettshjelpssatsen også har de laveste driftskostnadene.

Kilder og figurforklaring

Driftskostnader er estimert ved bruk av regnskapsdata fra Brønnøysundregistrene samt Advokatforeningens bransjeundersøkelse 2021. Totale driftskostnader unntatt lønnskostnader, delt på totale salgsinntekter, gir andel av inntekter som går til å dekke kostnader utenom lønn. Dette er multiplisert med gjennomsnittlig timespris fra bransjeundersøkelsen for å gi kostnader per fakturerte time. Kun virksomheter med én advokat er brukt, da større virksomheter kan ha lønnskostnader som går til administrativt ansatte.

Dette stemmer overens med tilbakemeldinger fra Advokatforeningens medlemmer, om at advokater som spesialiserer seg på rettshjelpssaker må kutte i alle andre utgifter for å kunne leve av disse sakene alene. Dette gjelder utgifter som rettskilder, sykeavbruddsforsikring, lokaler og IKT-systemer – utgifter som hadde gagnet både advokat og klient. I figuren over ser man to firma hvor driftskostnadene per time er høyere enn rettshjelpssatsen, disse går altså i minus når de tar saker på rettshjelpssatsen.

Analysen i figur 7 viser de 60 advokatvirksomhetene med én advokat som svarte at de hadde minst en sak på rettshjelpssatsen i 2020 – resultatene er helt i tråd med tidligere års undersøkelser med like mange eller flere respondenter. Analysen tar kun utgangspunkt i firma med én advokat fordi det for disse er mulig å skille driftskostnader fra avlønning. Dette er ikke mulig for større virksomheter fordi her vil også lønnskostnader inngå som driftskostnader, da de ofte har administrativt ansatte. Stikkprøver viser derimot at større advokatfirma stort sett har høyere driftskostnader enn mindre. Firma med én advokat står for litt under en tredjedel av alle saker på rettshjelpssatsen. Snittet av driftskostnader for alle advokatvirksomheter som driver på rettshjelpssatsen vil dermed sannsynligvis være noe høyere enn 379 kroner.

Advokatene søker seg vekk fra rettshjelpssaker

Advokatforeningens årlige undersøkelser har de siste årene vist en tydelig tendens til at advokater som tar saker på rettshjelpssatsen ønsker å ta færre slike saker enn de gjør inneværende år. Dette gjelder særlig erfarne advokater.

De som ønsker å ta flere saker på rettshjelpssatsen er i stor grad advokatfullmektiger og yngre advokater. Blant de som ønsker å ta færre saker på rettshjelpssatsen oppgir over 80 prosent det at sakene er for dårlig betalt som grunn. Blant de som ønsker å ta flere saker oppgir 71 prosent at det skyldes at sakene gir god erfaring. Blant de som oppgir at de ønsker å ta like mange saker oppgir flertallet at dette skyldes at sakene er givende og passer til deres kompetanse.

Rettshjelpsadvokater er mindre erfarne

Advokater som tar saker på rettshjelpssatsen, er langt mindre erfarne enn gjennomsnittsadvokaten. Sannsynligheten for at en klient har en advokatfullmektig som sin advokat er 25% større dersom klienten får rettshjelp betalt av det offentlige, enn dersom det er en egenbetalende klient. Fra figur 9 ser man også at det er store kjønnsforskjeller når det gjelder hvilke advokater som velger å jobbe på rettshjelpssatsen.

Kostnadene ved å øke rettshjelpssatsen

Regjeringen regner selv med at hver krones økning i salærsatsen vil gi en økning i offentlige utgifter på 1 636 364 kroner. En økning av salærsatsen til 1200 kroner vil dermed koste 152 millioner kroner.

SalærsatsKostnad
1200 kr   152 181 818
1300 kr   315 818 182
1400 kr   479 454 545
1500 kr   643 090 909
1600 kr   806 727 273