Bransjestatistikk

Advokatforeningens bransjestatistikk er utarbeidet ved hjelp av Tilsynsrådets register, regnskapstall fra Brønnøysundsregisterene, Advokatforeningens medlemsregister, samt egne undersøkelser ut mot foreningens medlemmer. For mer om kilder og metoder, se noter til hver figur, samt siste del.

Dersom du har spørsmål eller innspill til bransjestatistikken, inkludert ønsker rundt fremtidige publiseringer, vennligst ta kontakt med Advokatforeningens samfunnsøkonom på tlm@advokatforeningen.no. Alle innspill og kommentarer mottas med takk.

Avgrensinger

Mye av statistikken på denne siden handler om advokatforetak¹. Advokater i Norge jobber derimot mange flere steder enn i advokatforetak. Hele 30 prosent jobber faktisk andre steder, flertallet av disse i private selskap. Blant disse er det flere selskap hvor skillene mellom deres virksomhet og et advokatforetaks virksomhet er flytende. Særlig gjelder dette forsikringsselskap som gir advokattjenester til sine kunder via rettshjelpsforsikring. Den største arbeidsgiveren av advokater innen denne kategorien er HELP med 86 advokater registrert hos tilsynsrådet ved utgangen av 2021. Om dette hadde vært definert som et advokatforetak hadde det vært landets tolvte største basert på antall advokater. Selskapet omsatte for 614 millioner kroner i 2021, og ville med det vært landets syvende største basert på omsetning. På grunn av at disse selskapenes omsetning ikke utelukkende består av salg av advokattjenester, har vi imidlertid valgt å ikke inkludere dem i statistikken for advokatforetak.

Det er ingen tvil om at det bedrives mye viktig verdiskapning av advokater andre steder enn i advokatforetakene. Advokater som jobber i fagforeninger, forsikringsselskap, andre private selskap, eller det offentlige, gir uvurderlige råd til befolkningen og sine arbeidsgivere. Et hvert forsøk på å kvantifisere dette ville derimot medført en vesentlig grad av usikkerhet i tallene, og det er derfor ikke gjort i denne omgang. Det er mulig vi vil endre dette for kommende år, i mellomtiden har vi en detaljert lønnsstatistikk som vi håper er til nytte for våre medlemmer i disse sektorene.

Hovedfunn

Stadig flere av landets advokater jobber i store advokatforetak, eller i andre typer virksomheter. Dette betyr at stadig færre advokater jobber som selvstendig næringsdrivende, eller i små advokatforetak. Vi ser samtidig at de største firmaene har opplevd en kraftig vekst i omsetningen per person, mens de mindre firmaene har opplevd en nedgang per person, justert for inflasjon. De som driver alene opplever den største omsetningsnedgangen. Dette har flere årsaker, blant annet at mindre advokatforetak i større grad arbeider med saker på den offentlige rettshjelpssatsen.

Ved slutten av 2021 var det i underkant av 9 tusen advokater med aktiv bevilling i Norge. Det var rett over 2 tusen advokatforetak i landet. I disse foretakene jobbet det drøye 6 tusen advokater, og nesten 2 tusen advokatfullmektiger. De omsatte for i overkant av 22 milliarder kroner, og stod for ca. 0,8 prosent av verdiskapningen til privat sektor i Fastlands-Norge.

Det er klart flest advokater i Oslo. Ellers i landet er det omtrent like mange advokater per innbygger i alle fylker.

Det går godt med advokatbransjen som helhet. Siden 2014 har advokatforetakene gått fra å stå for 0,68 prosent av verdiskapningen i Fastlands-Norge (utenom offentlig forvaltning), til 0,83 prosent av verdiskapningen i 2021. Advokatforetakene betalte mellom 12 og 13 milliarder kroner i ulike skatter og avgifter til det offentlige i 2021.

Menneskene

Ved utgangen av 2021 var det 8 776 advokater med aktiv bevilling, og 2 246 advokatfullmektiger i Norge.

Arbeidsstedene

Figuren under viser hvor landets advokater og advokatfullmektiger arbeidet ved utgangen av 2021. Hold pekeren over figuren for mer informasjon, velg om du vil se på advokater eller advokatfullmektiger med knappene øverst i figuren.

Det har vært store bevegelser i hvor landets advokater jobber de siste årene. Advokater som jobber alene, det vil si i advokatforetak med én advokat, har gått fra å utgjøre over 30 prosent av advokatene i advokatforetak i 2014, til å utgjøre i underkant av 25 prosent i 2021. Som andel av alle landets advokater (ikke bare de som jobber i advokatforetak) har de gått fra å utgjøre 22 prosent til å utgjøre 17 prosent. I absolutte tall ser man at antallet advokater som jobber i foretak med én advokat kun har gått ned med ca 100 personer, selv om andelen har gått kraftig ned ned. Dette skyldes at antallet advokater i landet har steget jevnt over perioden.

Figuren under viser denne utviklingen, både som andel av bransjen, og i antall.

Hvordan har vi kommet fram til dette?

Den historiske oversikten over hvor landets advokater jobber er utarbeidet ved hjelp av en oversikt over advokatbevillinger fra tilsynsrådet. Statistikken kan derfor skille seg noe fra tidligere års statistikk. Der tidligere bransjeundersøkelser baserte seg på estimater basert på spørreundersøkelser, er denne statistikken basert på tilsynsrådets registre. For 2021 har vi organisasjonsnummer på alle firma hvor advokatbevillinger er registrert, dette lar oss presist bestemme bransje og regnskapstall for hver advokats arbeidssted. For tidligere år har vi kun selskapsnavn, ikke organisasjonsnummer. For å få historisk sammelignbare tidsserier er det derfor brukt en algoritme basert på selskapsnavnene for å bestemme bransjetilknytning for firmaene. Algoritmen bommer på 0-3 prosent av foretakene i hver kategori, og feilen er antatt konstant over perioden. For eksempel brukes kodeord som “advokat”, med fravær av kodeord som “kommune”, “forening” og “regjering” for å bestemme om et firma er et advokatfirma. Dette overser i underkant av tre prosent av advokatfirma med én advokat i 2021, da mange firma med én advokat har et firmanavn som kun består av advokatens navn. Andelen som overses av algoritmen antas å være konstant over tid, og tidsserien justeres deretter.

En kjent feilkilde med serien er at advokater kan være tilknyttet flere firma i Tilsynsrådets register. Advokatene velger selv hvilket foretak som skal være deres “hovedpraksis”, det er dette som er brukt i statistikken. Det vil si at de fleste advokater i advokatfellesskap er registrert som advokatforetak med én advokat, men enkelte er registrert som å jobbe i advokatforetak på størrelse med kontorfellesskapet.

Geografisk fordeling

Kartet under viser advokattettheten i landet fordelt på fylker. Oslo er klart på topp, med over 66 advokater per 10 000 innbygger. De øvrige fylkene har mellom 6 og 12 advokater per 10 000 innbygger. I menyen kan du velge å se advokattettheten for ulike kategorier advokater. Merk at fargeskalaen endres ved bytte av kart. Hold pekeren over kartet for detaljer.

Det er selvsagt også store forskjeller på hva advokatene tjener, avhengig av hvor de jobber. Dette gjelder både geografisk, og når det kommer til hva slags type firma de jobber i. For mer om dette, se [advokatforeningens lønnsstatistikk].

Omsetningen i advokatforetak

Omsetningen til advokatforetakene beløp seg til 22,1 milliarder kroner i 2021, og var med det 1,9 milliarder høyere enn i 2020. Justert for inflasjon innebærer dette en realvekst på 5,9 prosent fra 2020 til 2021. Figuren under viser omsetningen i foretakene fra 2014 til 2021, både i nominelle størrelser og inflasjonsjustert til prisnivået i 2014.

Hva er et advokatforetak?

Advokatforetak er her som foretak som i hovedsak driver med juridisk tjenesteyting ved hjelp av advokater, og som selger sine tjenester til klientene. Dette er i samsvar med Domstolloven §231. Det vil si at firma, organisasjoner, eller offentlige virksomheter med advokater ansatt for intern rådgivning ikke inngår. Forsikringsselskapers produksjon av advokattjenester til sine kunder inngår ikke, og det gjør heller ikke offentlige instanser, organisasjoner eller andre som driver med juridisk tjenesteyting som ikke omsettes i et marked. Rettshjelpere uten advokatbevilling inngår ikke, det gjør heller ikke firma som har juridisk tjenesteyting til kunder som en del av sin virksomhet, men ikke sin hovedbeskjeftigelse. Typiske eksempler på sistnevnte er rådgivningsfirma innen patenter eller regnskap.

Statistikken her er utarbeidet ved bruk av Brønnøysundregistrene. Det er tatt utgangspunkt i alle firma som rapporterer sin inntjening under NACE-kode 69.1 “Juridisk tjenesteyting”. Rettshjelpere og andre typer virksomheter er deretter manuelt fjernet.

Bidrag til BNP

Siden 2014 har advokatforetakene gått fra å stå for 0,68 prosent av verdiskapningen i Fastlands-Norge (utenom offentlig forvaltning), til å utgjøre 0,83 prosent av verdiskapningen i 2021. Grafen under viser foretakenes bidrag til verdiskapningen over tid.

Hva er verdiskapning?

Verdiskapning er her definert som advokatbransjen direkte bidrag til BNP, ingen ringvirker er inkludert. Advokatbransjens samlede bidrag til BNP vil gjerne være større enn dette direkte bidraget. For mer om dette se rapporten “Med lov skal landet bygges: Forretningsadvokaters samfunnsverdi” som ble utarbeidet av Menon Economics på oppdrag fra Advokatforeningen i 2019.

Advokatbransjens direkte bidrag til BNP er kun den delen av omsetningen som er skapt i bransjen. Det vil si at kjøp av varer og tjenester fra andre, fratrekkes hvert enkelt firmas omsetning. For eksempel vil husleie betalt av et advokatfirma trekkes fra omsetningen, dette fordi verdien av kontorplassen ikke er skapt av advokatfirmaet, men av eieren av kontorbygningen. Det samme gjelder innkjøp av datautstyr og lignende. Dette er standarddefinisjonen av verdiskapning, og viser bransjens bidrag i BNP slik BNP framgår i offisiell statistikk. Rent praktisk er verdiskapningen lik summen av lønnskostnader og driftsresultat før renter, skatt, av- og nedskrivninger (EBITDA).

Kilder: Verdiskapningen til Advokatbransjen er regnet ut ved hjelp av regnskapstall fra Brønnøysundregisterne, BNP til “Fastlands-Norge utenom offentlig forvaltning”, er hentet fra SSB tabell 09189.

Bidrag til statskassa

Advokatforetakene bidrar med penger i statskassa i form av merverdiavgift betalt på solgte tjenester, arbeidsgiveravgift, inntektsskatt for de ansatte, skatt på utbytte, m.m. Totalt beløp dette seg et sted mellom 12 og 13 milliarder kroner i 2021.

Mye av dette er det forholdsvis rett frem å finne i foretakenes regnskap, men ikke alt. Særlig når det gjelder de ansattes inntektsskatt er det stor usikkerhet, derfor er beløpet oppgitt som et spenn. De totale skattene og avgiftene fra advokatforetakene er oppsummert i tabellen under.

Til sammenligning brukte staten 1,4 milliarder kroner på rettshjelp, forsvarsadvokater og bistandsadvokater i 2021.

Hvordan har vi regnet ut dette?

Arbeidsgiveravgift:

Her har vi tatt gjeldende sats for arbeidsgiveravgift i hver kommune, og regnet ut summen foretaket har betalt basert på innrapporterte lønnskostnader til Brønnøysundregisteret.

Skatt på overskudd:

Skatten foretaket har betalt på overskuddet er regnet ut ved å ta differansen mellom ordinært resultat før skatt og årsresultat, slik de er innrapportert til Brønnøysundregisteret.

Skatt på utbytte:

Her er det brukt skattesatsen for utbytte (22 prosent med en oppjusteringsfaktor på 1,44), på foretakets årsresultat. Enkeltpersonforetak er ikke inkludert her, men under “skatt på inntekt”. Selskaper med et driftsresultat som både er over 500 000 kroner, og dobbelt så høyt som ordinært resultat før skatt, antas å være organisert med stille deltagere som skatter på sin overskuddsandel i andre selskap (dette gjelder en håndfull foretak). For disse er det antatt en skattesats på 40 prosent på differansen mellom driftsresultat og ordinært resultat før skatt.

Mervediavgift:

Her er det antatt 25 prosent merverdiavgift på foretakenes totale salgsinntekter fra norske klienter. Omsetningen fra utenlandske klienter som ikke er MVA-pliktige, er antatt å utgjøre 12 prosent av markedet. Dette er et estimat basert på undersøkelser blant advokatforeningens medlemmer.

Skatt på inntekt:

Advokatforeningen har ikke tilgang på ligningstallene til alle landets advokater. Vår lønnsstatistikk gir oss et innblikk i inntektene, men vi vet ikke hvilke fradrag hver enkelt advokat har krav på. Basert på lønnsspennet i foretakene vil derimot gjennomsnittlig skattesats med stor sikkerhet ligge et sted mellom 30 og 40 prosent. Vi har valgt å beholde spennet så stort, framfor å prøve oss på et godt estimat, dette for å belyse usikkerheten. Skatten er beregnet basert på lønnsutgifter fratrukket arbeidsgiveravgift for alle foretak, samt hele årsresultatet for enkeltpersonsforetak.

Dagens Næringslivs gjennomgang av ligningstallene til de 1000 best betalte advokatene i landet viste at de i snitt betalte 47,8 prosent av sin skattbare inntekt i skatt. Dette er derimot medberegnet alle skatter, som formueskatt og skatt på kapitalinntekt. Også inntekten i ligningstallene inkluderer mer enn inntekten fra advokatvirksomhet, blant annet kapitalinntekt og relevante fradrag. I tillegg gjelder det kun de 1000 advokatene med høyest inntekt – vi har derfor lagt oss lavere enn dette. Media har tilgang på ligningstall vi som bransjeorganisasjon ikke har tilgang på, så vi kan ikke gjøre samme øvelse for hele bransjen.

Omsetningen per advokat

Det er ikke bare omsetningen i landets advokatforetak som har økt de siste årene, det har også antall advokater og advokatfullmektiger som jobber i foretakene. Der det i utgangen av 2014 var rett under 5 300 advokater og 1 500 advokatfullmektiger i foretakene, var tilsvarende ved utgangen av 2021 i overkant av 6 000 advokater og 1 800 advokatfullmektiger. Totalt en økning på 1 100 mennesker, eller 16 prosent.

Likevel er det ikke bare økningen i antall mennesker som har drevet omsetningsveksten. Omsetning per advokat og advokatfullmektig har også økt kraftig. For bransjen som helhet har den økt med hele 15 prosent, justert for inflasjon.

Forskjeller mellom foretakene

Det er derimot langt fra alle firma som har økt sin omsetning like mye. Grafen under viser de advokatforetakene som har hatt kontinuerlig drift siden 2014.²Der de største firmaene har opplevd en kraftig vekst i omsetningen per person, har de mindre firmaene faktisk opplevd en nedgang i omsetning per person når man justerer for inflasjon.

Om vi fokuserer på omsetningen per advokat og advokatfullmektig for de mindre firmaene i den inflasjonsjusterte figuren over, ser man tydelig hvordan disse har opplevd en realnedgang i sin omsetning per person.

Ikke bare har de største firmaene økt sin omsetning per person, de har også blitt flere personer. Dermed har de blitt en stadig større del av advokatbransjen. I 2021 utgjorde firma med over 20 advokater hele 67 prosent av advokatforetakenes omsetning, og 46,9 prosent av advokatforetakenes advokater og advokatfullmektiger jobbet i disse 41 firmaene.

Trenden med at de største foretakene øker både i antall advokater og i omsetning per advokat, gjelder også innad i gruppen av de største foretakene. De fem største foretakene målt i omsetning, har gått fra å utgjøre omtrent 24 prosent av advokatforetakenes totale omsetning i 2014, til å stå for hele 28 prosent av omsetningen i 2021.

Metodikk og kilder

Advokatforeningen utarbeider sin bransjestatistikk basert på Brønnøysundregistrene og Tilsynsrådets register.

Fra Tilsynsrådet mottar vi arbeidssted og adresse for alle landets advokater. Denne adressen er brukt i figurene for geografisk fordeling. Stikkprøver viser at større advokatforetak med flere lokale kontor, står inne med adressen til det relevante lokalkontoret for advokater som primært jobber der. Det kan likevel være feilkilder knyttet til disse adressene, dersom deres postadresse ligger i et annet fylke enn hovedvekten av advokatens praksis. Adressene gjelder arbeidsstedet, og ikke advokatens bosted.

For advokatfullmektiger som er registrert med flere prinsipaler, er det kjørt en tilfeldig algoritme for å tildele en av disse som “hovedprinsipal”. Det vil si at en fullmektig med sju prinsipaler i Oslo, og tre prinsipaler i Stavanger, vil ha 70 prosent sannsynlighet for å bli plassert i Oslo og 30 prosent sannsynlighet for å bli plassert i Stavanger.

For 2021 har vi organisasjonsnummer fra Tilsynsrådet, slik at vi kan koble hver enkelt advokat med regnskapstall fra virksomheten advokaten arbeider i. Enkelte advokater er tilknyttet flere virksomheter hos tilsynsrådet, i disse tilfellene har vi valgt det advokaten har oppgitt som sin “hovedpraksis”.

Hvert år foretar foreningen et uttrekk av regnskapstallene til alle foretak registrert under NACE-kode 69.100 “Juridisk tjenesteyting”. Deretter gjennomgås foretakene manuelt, for å luke ut de som ikke oppfyller definisjonen for advokatforetak. For 2021 gjaldt dette 32 av 2 125 foretak, alle disse var enten rettshjelpere uten advokatbevilling eller patentselskaper. Regnskapstallene suppleres med tall fra tilsynsrådet, slik at alle advokatbevillinger blir koblet opp mot regnskapstall fra rett firma. Der hvor flere kilder er brukt, eller beregninger er foretatt, står beskrevet mer utfyllende under respektive figurer.

Inflasjonsjustering er gjort ved hjelp av konsumprisindeksen fra Statistisk Sentralbyrås tabell 08184.

Metodikk og kilder er endret en del fra bransjestatistikken som ble publisert før 2020, sammenlignbarheten med tidligere publiserte rapporter er derfor begrenset. Utvalget av statistikk som er inkludert er også endret fra tidligere rapporter.

Dersom du har innspill til bransjestatistikken, inkludert ønsker rundt fremtidige publiseringer, vennligst ta kontakt med Advokatforeningens samfunnsøkonom på tlm@advokatforeningen.no. Alle innspill og kommentarer mottas med takk.